Ta i et tak for egen helse
Forskning viser at personer med inflammatorisk leddsykdom har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Norsk Revmatikerforbund vil bidra til at informasjonen når dem det gjelder. Er du i risikosonen, er det nemlig mye som kan forebygges.
– Å endre vaner er noe av det vanskeligste man gjør. Min jobb er å inspirere folk til å ta litt tak. Jeg prøver å gjøre det på en ordentlig måte, med en forståelse av hvor vanskelig det er. Det sier Anne Grete Semb, spesialist i hjertesykdommer, seniorforsker og leder for den Forebyggende Hjerte-Revma Klinikken ved Diakonhjemmet sykehus.
Den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer for personer med revmatiske leddsykdommer har vært kjent innen forskning allerede siden 1990-tallet. Men kunnskapen har ikke kommet godt nok ut.
– Det er dessverre dårlig kunnskap om den økte risikoen blant både pasienter og helsepersonell, sier Semb.
En av grunnene er at pasienter med revmatisk sykdom ofte ser sin revmatolog, men til gjengjeld ser de fastlegen sin sjeldnere enn resten av befolkningen. Og det er hos fastlegen man får oppfølging for hjerte- og karsykdommer.
En revmatisk sykdom innebærer ofte smerter, man kjenner godt om sykdommen er aktiv. Men slik er det ikke med hjerte- og karsykdom.
– Du kan ikke kjenne om du har høyt blodtrykk eller høye kolesterolverdier. For å få vite det, må du sjekke dine risikoverdier hos legen, sier Semb.
Det norske kardio-revma registeret som Anne Grete Semb er ansvarlig for, har gitt materiale til viktig forskning om hjertehelse blant revmatiske pasienter. Registeret inneholder data om nesten hele den norske befolkningen over 18 år for en periode på 10 år, fra 2008-2018.
– I registeret har vi sett på dødsårsaker, og vi finner at personer med leddgikt og spondyl artritt (Bekhterevs sykdom) har 40 prosent økt dødelighet for hjerte- og karsykdommer sammenlignet med den generelle befolkningen. Dette til tross for at vi lever i en tid med effektiv antirevmatisk medikasjon, det vil si medisiner som hemmer betennelsene.
Sammenhengen
Det er en kjent sak at høyt kolesterol øker risikoen for å få hjerteinfarkt og hjerneslag. En viss mengde kolesterol er nødvendig for kroppen, men for mye kolesterol kan gi kolesterolavleiringer inne i åreveggen.
Hva er det med de revmatiske sykdommene som gir en slik økt risiko for hjerte-karsykdom?
– Kolesterolavleiringer har en inflammatorisk komponent, og revmatisk leddsykdom har en sterk inflammatorisk komponent. De to inflammatoriske komponentene er like på mange nivåer. Derfor kan det være at inflammasjonen hos en revmatisk pasient blir en påskynder av kolesterolavleiringer, forteller Semb.
Kolestrolnivået måles gjennom en blodprøve. Sunt kosthold er viktig for å forebygge høyt kolesterol, men det må mer til om du har for høye nivåer.
– 70 prosent av kolesterolnivået en person har, er genetisk bestemt. Studier viser at det å endre kostholdet kan gi en reduksjon på 10-15 prosent, ikke mer. Du må ta kolesterolsenkende medisin om du har for høyt nivå eller har kolesterolavleiring i pulsåreveggen, sier Semb.
Men hun er opptatt av at pasientene hennes også spiser sunt.
– Du kan ikke bare ta en pille og spise bacon hver dag. Du må gjøre begge deler, både ha et hjertevennlig kosthold og ta kolesterolsenkende medisin. Gjennom å endre kostholdet til et hjertevennlig kosthold, endrer du kolesterolmolekylene. Det betyr at du bedrer selve konstruksjonen av kolesterolmolekylene til å bli mer hjertevennlig.
– Mine kostholdsråd er slike som mange kan, men vi har alle noen uvaner. Vær bevisst og se om det er noe du kan endre på, sier Semb.
Hun trekker spesielt fram fjøsfett, som helmelk, rømme, fløte, smør og gode oster.
– Moderatisme, er prinsippet jeg prøver å formidle. Jeg sier ikke at man skal bli asket og aldri kose seg med mat, men vær moderat fem dager i uken, og unn deg heller litt ekstra i helgen.
Lavere sykdomsaktivitet etter røykeslutt
Hjertespesialistens aller viktigste råd er å slutte å røyke, eller aldri begynne.
– Selv om du er 50-60 år og har røyket i mange år, og klarer å stoppe, vil du få bedret effekt av de antirevmatiske medisinene. Det å slutte å røyke gir også lavere risiko for hjerte- og karsykdom, sier Anne Grete Semb.
Semb forteller om en studie som viser at de med leddgikt som har sluttet å røyke, har lavere sykdomsaktivitet, faktisk like lav sykdomsaktivitet som de som er i remisjon.
Selv om man vet at man bør slutte å røyke, er det ikke lett.
– Jeg vet at det er vanskelig, og jeg oppmuntrer mine pasienter til å få hjelp. Det finnes mange kurs, nettsider og hjelpemidler for røykeslutt, sier Semb.
Intervjuet er del av en reportasje som først ble publisert i NRFs medlemsblad nr. 1-2022.
Det verkende hjertet
Det verkende hjertet ved betennelsesaktige leddsykdommer er forskningsresultatene fra Anne Kerolas (MD, PhD) postdoktorår ved Diakonhjemmet sykehus.
Målet med dette postdoktorale forskningsprosjektet var å studere epidemiologien til betennelsesaktige leddsykdommer, revmatoid artritt (RA), psoriasis artritt (PsA) eller aksial spondylitt (axSpA) og relaterte hjerte- og karsykdommer i det store nyetablert Norske Hjerte-Reuma registeret, som kombinerer data fra norske landsdekkende registre på hele det norske befolkningen over 18 år fra 2008 til og med 2017.